HomePage | Hauge | BoatBuilding | Norway | DeboraFamilies | DeboraStory | Archives |
---|
NORWEGIAN EMIGRATION - THE DEBORA EXPEDITION SUMMARY The Debora Expedition sailed from Bergen in 1879 to establish a Norwegian colony on an Indian Ocean atoll called Aldabra. The organisers endeavoured to find practical and Christian people to create a settlement based on the teachings of the Norwegian preacher Hans Nielsen Hauge (1771 -1824). The expedition was aborted in Madagascar - a few of the participants remained in Madagascar and the rest settled in the British colony of Port Natal (Durban). They were the first group of Norwegian emigrants to settle in Port Natal. |
GALEASEN "DEBORA" EXPEDITIONEN. "Norrönafolket det vil fare
Debora expeditionen, som skildres i det fölgende spiller en saa stor rolle i norsk-sydafrikansk utflytterhistorie at den bör kjennes av den yngre og opvoksende slekt herute. Det var i löpet av vinteren l879 at K. Bang, Kaptein Tobiassen,
Næste morgen (2l Juli) fremdeles stille, men pludslig kom
en brusende nordenvind og nu bar det afsted vestover. Veiret blev koldt
og raatt; om aftenen fik vi taake og utkikten maatte med taakeluren utstöte
det uhyggelige langtrukne "hu-u", til varsel for andre seilere. Næste
dag var vi vest av Skotland. Vinden stilnet nu av og vi fik ustadig
veir i flere dage - koldt og graatt. 30te juli befandt vi os vest av Irland
og en frisk bris fra nord klarnet luften - solen skinte og ga os alle nyt
liv. Der blev nu hel omregulering i tjenesten. Kaptein Tobiassen
og styrmænnene Berentsen og Oftedal navigerte skibet. K. Jensen,
Hesselberg, Grong, I. Iversen, O. Höidalsvig, R. Andersen, A. Andreassen,
O. Fosdal og tre unge gutter Peter, Knud og Severin Bang var skiftevis
paa dæk nat og dag. R. Rasmussen blev sat til at sy seil og holde
Page 4. riggen i orden; det passet ham bedre end den trange byssen; H. Johnsen, som var liten av vekst fik stuertjobben. K. Bang, A. Olsen og F. Larsen tok fat paa arbeidet med materialer, som man tænkte at benytte i det förste setlement. Finsen (Finden?) lavet vinduskarmer, Eriksen udförte annet træarbeide. Et stykke av dækket omdannedes til snedkerverksted hvor man kanthuggede, hövlede og plöiede bord i mange uker. Om aftenen feiedes dækket og alt brænnbart stof gik overbord. - Der var ogsaa 9 gifte og 3 ugifte kvinner, som hadde herredömme i hver sin lille krog. Saa hadde en ogsaa noen af den unge slekt - l2 aar og derunder. 2 av nordens rosenkindede med deres mindre brödre möttes med 3 fra förste salon og der paa dæk under livbaaten hadde de sin forsamlingssal, hvor de diskuterte sine interesser og der hadde sine bönnemöter. Börnenes fyrste har engang sagt: "Deres engle se altid min Faders ansikt som er i himlene." - 5te august n.v. bris paa 40 gr. n.br.(vest av portugal.) Det var slut med nordens lyse sommer nætter mörkt kl. 7.30. l0 aug. paa 42 gr. n. br. mötte vi en tysk skonnert, som skulde til Kapstaden. ll aug. paa 40 gr. l5' föttes en sön til Hr. og Fru F.Larsen, saa Debora selskabet ökedes til 48. Tordenen rullet og en regnskur faldt til ære for dagen. l4 aug. var vi i passaten. Söndag l7 aug. kl. 4 e.m. mens "Debora" löp sine 7 mil i vakten blev Larsens sön döbt af kapteinen og fik navnet Atlanter. Page 5. De ledende mænn hadde flere möter, hvor man dröftet
fremtidsplaner, men uten resultat og möterne utsattes til man kom
til Madagaskar. 24 aug. talte vi med en engelsk bark, der skulde
til Brasilien. 25 aug. stille. Vi saa en svensk bark i syd, den skulde
nordover. Da sa Rasmussen: "Nu skal vi skrive brev, sætte ut baat
og sende en hilsen hjem", og han og R. Andersen gik syndsomt ned for at
skrive. Da Rasmussen kom paa dæk med brevet i haanden var en
frisk bris kommen ham i forkjöbet og svensken seilte forbi os med
god fart. Rasmussen blev meget skuffet og mumlede stærkt -
med kraftig röst raabte han til svensken: "Rapporter os!" - og det
gjorde den, da den kom til England.
I rummet var det stadig varmt, brödet mugnet, smörret smeltet og fisken blev fugtig. Engelskmannen, som vi talte med 24 aug. var den 30 kommen bak os. Den 3l var vi paa l8 gr. ö. l. nær ækvator. Traf en norsk bark som vi talte med i 5 minutter. Den hadde brugt 53 dage fra Göteborg (skulde til Kapstaden) og vi hadde 43 dage fra Bergen. Vi paserte linjen 4 sept. paa 25 v. l. Sydöst pasat vind var ikke videre gunstig, den satte os langt mod vest ellers var veiret godt og vinden jevn. Slik gik det i 3 uker. Vi var da komne syd om öen Trinidad under Brasiliens kyst. Den l0 sept. paa omtrent l5 gr. S. br. saa vi sydkorset stige op af havet i sydvest. Vore astronomer fortæller os at den store blanke stjerne i syd er en dobbelt sol av anseelig störrelse Page 6. og kan naaes paa 4 aar og 4 timer naar man gaar med lysets fart, som er ca. l2 millioner eng. mil pr. minut. Den heter alfa (affa?) centauri. l2 sept. - min 25 aarige födselsdag. Söndag l4 sept. guds- tjeneste paa dæk som vanlig. Vi er nu paa 22 gr. S. br. veiret er koldt og vi har nu 83 gange l5 gr. at seile mod öst og haaper at tilbakelægge det paa 3 uker. l6 sept. En norsk fuldrigger paserte os mot nordvest. Av alle skibe vi træffer er "Debora" det mindste. Seilerne undrer sig nok over hvilke eventyrere som er kommen ut paa havet i et saa lite skib. "Debora" greiede sig godt og seilte forbi de fleste. I 2 og en halv maaned plöiet vi Atlanteren paa langs og paa tvers uten aa se lann. Det kostet os dog en god del extra utgifter at efterkomme sjöfartsloven. 3 navigatörer, et kronometer, der kostet 80 speciedaler, samt karter over Atlanteren og det Indiske hav. Det kart vi seilet efter hadde vært benyttet av missionsskibet "Elieser" fra Bergen til Madagaskar. En strek paa kartet med et punkt for hver dagsreise som sjömænns skik er, viste hvor "Elieser" hadde seilet og vi fulgte efter saa godt som vinden tillot. Med kartet fulgte den bemærkning at Madagaskars kystlinje var sat paa feil længdegrad, saa den der brukte kartet maatte vokte sig da man ellers vilde seile 6 mil inn i lannet. Vi hadde ikke tænkt os saa langt og fandt den gamle kystlinje og de solide koral rev paa rette sted. - Fruerne Finsen, Andreassen og Iversen syns aldrig at overvinne sjösyken saa for dem har det vært en haard reise - for os andre kun en lysttur om end noe ensformig. Page 7. Et par kapduer slog sig ned i riggen - den förste hilsen
fra Afrika. Fra l6 sept. til 3 okt. hadde vi tilbagkelagt (sic) 700
sjömil og nærmet os Kap. En mörk taakebanke steg
op af havet i öst. Rasmussen raabte pludselig: "Lann forut i
læ!" Alle kom paa dæk og betraktede de mörke omrids
av Table Mountain og andre fjell omkring Kapstaden; kl. var da 9.30
form. En flok hvite kapduer satte sig i riggen og vi tok det som
et godt omen - Duen er Guds egen fugl. Albatrosser kom ogsaa for
at finne en bit mat. Styrmann Berentsen var ikke sen til at faa ut
sit fiskersnöre - og vips hadde en albatross slukt baade agn og krok.-
Vi fanget ogsaa 2 andre fugle, alle 3 gik i gryten og spistes, mens "Debora"
i aftenens stilhed laa og vugget utenfor Kapkysten.
Page 8. ökedes vestenvinden. Kl. 5 e.m. som jeg netop fyldte thekjedlen med vand stod Fru Egelandsdal og Frk. Bang ved rækken. Den förste sa da: "Det kunne være morsomt at faa en liten storm saa vi kunne faa se, hvordan det er." Frk. Bang var fuldstendig enig. Der var en stor fuldrigger like forut og Kapteinen raabte: "Fald av!" "Debora" löp med stærk fart, skar til siden, en mæktig bölge tok det paa sin ryg og krænget det ned i bölgedalen saa vannet fosset inn paa læ side med stor larm. De to damer fik vannet over sig og Amanda Bang holdt paa at segne under vandmassen; Fru Egelandsdal trak hende op saa hun fik hodet op av vannet - og med en vis fart forsvandt de to damer ned i salonen. Imidlertid var luken i skanse- klædningen lukket saa vannet rullede frem og tilbake paa dækket. - Rasmussen laa i sin köie men kom nu ilende paa dæk og fik op luken saa vannet strömmet ut. Det var förste gang vi hadde vann paa dækket siden vi seilte ut fra Bergen. Da jeg var vaat og kold gik jeg tilköis. Snart kom stuerten og raabte: "Hvor blev det av dig Erik? Du maa komme og lave the." "Aa jeg er saa vaat og kold, lav du the iaften", og for en gangs skyld lavet stuerten the til aftensmaden. Vi minsket nu seil. Natten var kold og mörk. Jeg hadde min köie helt forut i baugen og hörte paa drönet hver gang bölgen drev skibet frem og plankerne i siden rystet af det svære tryk. En 2 og en halv toms planke mellem livet og döden er ikke ret meget at stole paa og saa bad jeg skapningens Herre, som har makt over vind og bölge til at holde sin beskyttende haand over os - og saa faldt jeg i sövn. Page 9. 6 og 7 okt. moderat vind og god fremgang. 9 okt. stærk vesten- vind. Zigzaglyn krydset luften og kastet sit flammende skjær over det fraadende hav, elektriske lyskugler sveide paa mastetoppene. l0 okt. var vinden nordöst til kl. 5 e.m. da den sprang over til nordvest. Vi saa den komme paa avstand. "Kom gutter og berg seil!" raabte kapteinen og löste stagseilet; men de var for sene i vendingen, vinden slog det istykker. "Hold af!" raabte kapteinen til rormannen. Der blir gjort forberedelser til en stormful nat. Vinden öket. Vi befandt os öst av Port Natal. Da man fryktet for skade i den lille salon agter fik fruerne Tobiassen og Johnsen med börn plass forut. Kapteinen kom med kronometret, karter m.m. for at ha alt i sikkerhet under dæk. Alle seil revedes, mens undertegnede sat i byssen og passet paa thekjedlen saa mannskapet kunne faa noe varmt i sig. Dette var kl. 7 om aftenen. Stormen hylte kraftig i riggen. Skibet drev for veiret bakover til siden. Det var meget ubehagelig at ride paa bölgerne thi skibet krænget haardt paa siden saa ingen kunne gaa eller staa paa dæk uten at holde sig fast. Da jeg kom ned i vor salon laa mer end 30 personer i sine köier og der blev lite spist til aftens. Skibet rullede og rystede saa alle ting syntest at være i bevægelse. Det sveiete, gnistet og gnavet - og en gang imellem sendte de vrede bölger en sprut iveiret der faldt nedover da med en ubehagelig larm. A. Olsen kom ned, da han var færdig med sit arbeide og da han, som jeg formoder, likesom vi Page l0. andre fölte sin ringhed mot naturkræfternes rasen holdt han bön til den almægtige Fader og anbefalte os alle til hans varetækt i den stormfulde nat. Efter dette hadde vi moderat vind og der er lite at berette. En liten vandringsmann födtes til verden - eller kanske det var til "Debora", men det gik saa stille at neppe andre end jordmoren viste noe om det. Den l6 okt. kl. 3 e.m. saa vi Madagaskars vestkyst, men da vinden stilnet av laa vi bare og drev med strömmen. Næste dag e.m. fik vi vind fra havet. 2 sakalavere i en kano med straamatte i seil mötte os og gik ved siden af os langs det 3 mil lange koralrev, der lik en vældig molo danner havn utenfor Tulear, hvor vi i ly av koralrevet kastet anker den l7 okt. kl. 4 e.m. l879. O. Olsen og to sönner av Kaptein Larsen kom ombord og önsket os velkommen. Likesaa en hel flok av sakalaver. Det var förste gang jeg saa sorte mennesker. De forekom mig uhyggelig gruske, saa jeg var gla da de reiste ilann igjen. "Debora" Selskapet oplöstes i Tulear hvor K. Bang med familie, A. Andreassen med familie A. Olsen og hustru Enkefru Egelands- dal, Frk. Serene Larsen O. Fosdal og P. Bang gik ilann. Vi övrige seilet "Debora" til Port Natal, hvor vi ankom l2 nov. l879. De 47 personer som deltok i Debora færden var: Kaptein Tobiassen og Frue, Styrman Berentsen og Frue, Styrman Oftedal, A. Olsen og Frue I. Iversen og Frue O. Höidalsvig og Frue J.Finsen og Frue, K. Bang og Frue med 3 börn: Amanda, Severin og Knut, F. Larsen og Frue med 6 börn: Petra, Angel, Emil, Page ll Sigvart, Ludvig og Karl, H. Johnsen og Frue med 3 börn (herindrer ikke deres navne), R. Andersen R. Rasmussen K. Jensen Hesselberg, Grong, O. Fosdal, E. Eriksen, P. Bang, E. Ellingsen, Enkefru Egelandsdal og Frk. Serene Larsen. 2 börn födtes paa reisen som ovenfor bemærket nemlig
en sön til Hr. og Fru F. Larsen og en sön til Hr. og Fru Andreassen.
Erik Ellingsen
Red Hill, Durban l2 Nov. l925
|
HomePage | Hauge | BoatBuilding | Norway | DeboraFamilies | DeboraStory | Archives |
---|